Hva er Alar-leddbåndet?

Av John R. Schultz M.D. | Desember 28, 2021 | Kraniocervikal ustabilitet

Introduksjon

Medisin er høyt spesialisert nå. Hver spesialitet har en rekke avkrysningsbokser som pasientens symptomer passer godt inn i. For eksempel er uregelmessig hjerterytme med unormalt EKG et kardiologisk problem. Kortpustethet med unormal røntgen av thorax kan effektivt evalueres og behandles av en lungelege. Dessverre passer ikke symptomene og presentasjonen av pasienter med ugjennomtrengelighet i øvre cervikal ryggrad pent inn i noen boks. Den uregelmessige og ofte forhøyede hjertefrekvensen er forvirrende for de fleste kardiologer, og de fleste pasienter går bort med "normal" hjerteopparbeidelse. Så også med svimmelhet da ØNH-spesialisten ikke kan finne noen forklaring på symptomene deres. Kraniocervikal ustabilitet er reell og kan presentere seg med en rekke symptomer som ikke passer inn i en spesialistboks. På Centeno-Schultz Clinic jobber de med å fremme en bedre forståelse av denne invalidiserende tilstanden.

Hvor er Alar-leddbåndet plassert?

Alar-leddbåndene er sammenkoblede leddbånd som ligger i øvre cervikale ryggrad. Et leddbånd er et tykt bånd av bindevev. Tenk på dem som gaffatape. Som sådan er Alar-leddbåndet gaffatape som holder hodet på nakken. Mer spesifikt er det det tykke båndet av bindevev som forbinder hodeskallen med C2-beinet. Anatomisk sett forbinder Alar-ligamentet de occipitale kondylene med Dens (C2-bein). De ligger på hver side av det apikale leddbåndet. De er tykkest ved Occipital-festet. Orienteringen kan være skrå eller horisontal (1)

Hva er funksjonen til Alar-leddbåndet?

Funksjonen til Alar-ligamentet er å stabilisere den øvre cervikale ryggraden, begrense rotasjon og kontralateral lateral fleksjon. Sidefleksjon er sidebøyning av nakken. Et eksempel kan være å strekke nakken til siden i et forsøk på å berøre øret mot skulderen.

Hvor mange Alar-leddbånd er det?

Hver av oss har to Alar-leddbånd. Et høyre og venstre Alar-leddbånd som jobber sammen for å gi stabilitet for den øvre cervikale ryggraden.

Skade på Alar-leddbåndene

Øvre cervikale ryggradsskader er vanlige og hovedsakelig forårsaket av bil- og sportsulykker eller fall (2). Rotasjon av nakke og/eller hyperfleksjon er vanlig ved Alar-leddbåndsskader (3). Dvorak viste at Alar-ligamentet ble forlenget mest mens hodet roteres og bøyes fremover (bøyes) (4). Den er mest sårbar for skader i denne stillingen. Eksempler inkluderer:

• En bilulykke bakfra, spesielt en der hodet treffer bakvinduet (f.eks. en pickup)
• Et plutselig støt i nakken/hodet
• Noe faller på hodet
• Plassere aksiale belastninger på hodet (f.eks. en pasient som utførte en nakkeøvelse ved å bøye ryggen for å legge hele vekten på hodet)

Alar-leddbåndet kan også bli skadet med en altfor aggressiv kiropraktisk justering.

Andre årsaker til Alar ligamentskade inkluderer cogentiale lidelser med hypermobilitet i ledd og ryggrad. Et klassisk eksempel er Ehlers-Danlos syndrom (EDS).

Hva er kraniocervikal instabilitet (CCI)?

Skade på Alar-ligamentet kan føre til instabilitet i øvre cervikal ryggrad, ellers kjent som kraniocervikal instabilitet (CCI). Det er her det er overdreven bevegelse i hode-, nakkekrysset. De øvre nakkefasettleddene (C0/C1, C1/2) blir instabile og beveger seg for mye som fører til skade og leddgikt. Dette rekrutterer igjen muskler og sener til å jobbe overtid for å stabilisere øvre nakke. Over tid blir muskler og sener overveldet og blir skadet og en kilde til smerte og dysfunksjon.

Kraniocervikal instabilitet (CCI) er en medisinsk tilstand preget av skade og instabilitet i leddbåndene som holder hodet på nakken. De viktigste leddbåndene som er involvert er Alar, Transverse og Accessory leddbånd. Det er en dårlig forstått tilstand som kan være ødeleggende. Dessverre blir det ofte oversett eller feildiagnostisert av medisinske leverandører. For å lære mer om CCI, vennligst klikk på videoen nedenfor:

‍

Hva er symptomene på alar ligamentskade? (Føles forferdelig)

Alar ligamentskade kan forårsake overdreven bevegelse mellom hodet og nakken. Dette kan igjen forårsake bevegelse og skade på øvre cervikale fasettledd, skiver, nerver og blodårer. Symptomene varierer avhengig av alvorlighetsgraden av ligamentets ustabilitet. Generelt, jo større instabilitet, jo større og mer alvorlige er symptomene. Vanlige symptomer inkluderer.

1. Smertefullt, tungt hode

‍

En konstant til nesten konstant hodesmerte som kan beskrives som en følelse av at hodet er for tungt til at nakken kan støtte. Mange beskriver at de føler at de har et "bobble-head".

2. Hodepine

Dette er ikke din normale hodepine forårsaket av svigerforeldrene dine eller overdreven inntak av alkohol. Dette er en svekkende hodepine som er konstant i varighet og elendig. Hodepine er ofte forårsaket av skade på øvre nakkeledd, muskler og sener på grunn av pågående instabilitet.

3. Rask hjertefrekvens

Forhøyet hjertefrekvens kan oppstå når vagusnerven blir irritert av den ekstra bevegelsen i øvre del av nakken. En annen årsak til forhøyet hjertefrekvens er posturalt ortostatisk takykardisyndrom (POTS). POTS er en medisinsk tilstand som forårsaker funksjonsfeil i det autonome nervesystemet. Det anslås å påvirke mellom 1 000 000 og 3 000 000 amerikanere. Det autonome nervesystemet kontrollerer ufrivillige kroppsfunksjoner som hjertefrekvens og blodtrykk. Feil i det autonome nervesystemet forårsaker en rekke symptomer som inkluderer rask hjertefrekvens.

4. Hjernetåke

‍

Pasienter med CCI kan slite med hukommelse, konsentrasjon og evne til å fullføre oppgaver. Hver dag kan føles som om hjernen din er fylt med bomull.

5. Nakkesmerter

Smerte er vanligvis lokalisert ved bunnen av hodeskallen og forverret bøying fremover og rotasjon. Smertene kan skyte opp i bunnen av hodeskallen, toppen av hodet, pannen eller bak øynene.

6. Visuelle problemer

Synsforstyrrelser kan variere fra milde til alvorlige med en rekke ulike symptomer. Synsforstyrrelser kan oppstå fordi øvre del av nakken forsyner hjernen med informasjon for å veilede øyeposisjonen og omvendt (5).

‍

7. Svimmelhet

‍

Balanseproblemer kan være et betydelig problem (6). Svimmelhet eller ubalanse er et trekk knyttet til at øvre nakke er en viktig bidragsyter til balansen (4). Den øvre del av nakken gir posisjonsfølelse som må koordineres med balanseinformasjon fra øynene og det indre øret.

8. Kronisk tretthet

Overdreven bevegelse mellom hode og nakke kan forårsake irritasjon og dysfunksjon i nervesystemet. Det autonome nervesystemet er mest berørt. Et vanlig symptom på autonom dysfunksjon er kronisk tretthet.

Hvordan diagnostiseres en alare ligamentskade?

Dessverre fokuserer mange klinikker og behandlere på å behandle symptomer. Nakkesmerter er ikke en diagnose, men snarere et symptom. På Centeno-Schultz Clinic har de kompetanse til å forstå den underliggende årsaken til nakkesmerter og dysfunksjon. En nøyaktig diagnose er avgjørende. Dette vil tillate en definitiv behandlingsplan som igjen vil gi de beste kliniske resultatene. Diagnostisering av kraniocervikal instabilitet (CCI) involverer 7 hovedkriterier som inkluderer:

Skademekanisme (hvordan oppsto det)

Det er viktig å forstå hvordan og når skaden skjedde. De to vanligste årsakene til CCI er traumer og medisinske tilstander som gjør at folk har slakke eller kompromitterte leddbånd (8). Motorkjøretøyulykker, kontaktsport og kraftige manipulasjoner av kiropraktorer er de vanligste eksemplene på traumer. Ehlers Danlos syndrom (EDS) er en gruppe arvelige lidelser som påvirker leddbånd og bindevev (7).

Symptomer (hodepine, nakkesmerter og nevrologiske symptomer)

Symptomene forbundet med CCI kan være omfattende avhengig av alvorlighetsgraden av instabiliteten. De vanligste symptomene inkluderer hodepine, smerter i øvre del av nakken, svimmelhet, synsforstyrrelser, hjernetåke, tretthet, angst, synsutfordringer og forhøyet hjertefrekvens.

Fysisk undersøkelse

I en tid med knapphet i helsetjenestene og 15-minutters avtaler er kunsten og praksisen med fysisk undersøkelse av en lege nesten borte. På Centeno-Schultz-klinikken gjennomgår alle nye pasientevalueringer en omfattende fysisk undersøkelse. Hvorfor? Det er viktig å se kroppen som en helhet, og det er flere potensielle fysiske funn i nakke, hode, skulder og korsrygg hos pasienter med kranial cervikal instabilitet.

Radiografiske studier for kranial ustabilitet (MR eller DMX i øvre hals)

Det finnes ulike typer radiografiske studier som inkluderer røntgen, CT-skanning og MR. Dessverre evaluerer ikke tradisjonelle MR- og CT-studier den øvre del av nakken eller alar og tverrgående leddbånd. Spesielle radiografiske studier er nødvendig som inkluderer øvre cervikal MR eller rotatorisk CT-skanning. I tillegg er det flere studier som involverer at pasienten beveger seg under undersøkelsen. Disse studiene er nyttige for å identifisere ustabilitet. Eksempler er oppreist MR med oppreist fleksjon/ekstensjon. For å se hvordan dette fungerer, klikk på videoen nedenfor.

Til slutt er en Digital Motion X-ray (DMX) viktig for å etablere diagnosen CCI. Dette er en røntgenundersøkelse som registreres der pasienten blir utsatt for ulike bevegelser, inkludert å bøye nakken fremover, bakover og til siden. For å lære mer om DMX, klikk på videoen nedenfor.

‍

Respons på konservativ behandling

De vanlige symptomene på CCI kan også oppstå fra forskjellige kliniske tilstander. For eksempel kan hodepine med svimmelhet oppstå fra stramme eller sammentrukne nakkemuskler. Det er viktig at pasienter gjennomgår konservativ behandling som hvile, varme, tøying, fysioterapi, massasje og kiropraktisk behandling. I noen tilfeller forbedres symptomene med konservativ terapi.

Respons på diagnostiske injeksjoner

En diagnostisk injeksjon er en presis injeksjon i en bestemt struktur som stiller spørsmålet om den løste smerten eller ikke. Ofte er dette svært nyttig i evalueringen av pasienter med CCI. Alle diagnostiske injeksjoner utføres under ultralyd- eller røntgenveiledning, eller begge deler. Eksempler på diagnostiske injeksjoner inkluderer:

C0-1 og C1/2 fasettinjeksjoner
Occipital nerveblokker
Overfladiske cervikale plexus blokkerer
leddbåndsinjeksjoner

Nivå av funksjonshemming

På grunn av alvorlighetsgraden av symptomene er mange pasienter ikke i stand til å fullføre sitt hjemlige eller profesjonelle ansvar. I alvorlige tilfeller av CCI er pasienter begrenset til hjemmene sine og er sosialt isolert. Nivået av funksjonshemming er viktig for å evaluere og diagnostisere kraniocervikal ustabilitet (CCI).

Hva er behandlingsalternativene for alar-ligamentskader? (Konservative, bakre injeksjoner, kirurgi)

Det er tre hovedtyper av behandlingsalternativer. Den spesifikke typen behandling vil avhenge av mengden ustabilitet og alvorlighetsgraden av symptomene.

Konservativ

Pasienter med små mengder ustabilitet kan ofte håndteres med konservativ behandling. Konservative behandlingsalternativer vil omfatte:

1. Øvre cervikal kiropraktisk behandling. Se etter medlemmer av NUCCA (National Upper Cervical Chiropractic Association)
2. Fysioterapi
3. Avstivning
4. Restaurering av kurver. Se etter kiropraktorer som spesialiserer seg: Kiropraktisk biofysikk.

Injeksjoner i bakre hals

Dersom konservativ behandling ikke gir klinisk bedring, er neste trinn røntgenveiledet injeksjon i øvre hals (8). Spesielt vil dette inkludere injeksjoner i fasettleddene og øvre cervikale leddbånd. Et eksempel kan være Supra og Interspinous leddbånd som forbinder en ryggvirvel med den neste. Injeksjoner kan bruke proloterapi, PRP eller benmargskonsentrat. Ikke alle injeksjoner er like. Det kan være betydelige forskjeller mellom klinikker og utøvere. Nøyaktig nåleplassering krever bruk av røntgen og kontrast. Kontrast, ellers kjent som fargestoff, viser hvor nålen er. Like viktig er det at det sikrer at nålen ikke er i en blodåre, noe som kan forårsake en alvorlig komplikasjon. Dette er kritisk fordi hvis nålen ikke er i det målrettede leddet, vil det injiserte PRP- eller benmargskonsentratet IKKE på magisk vis komme inn i leddet.

Kirurgi (fusjon av hode til nakke)

Hvis konservativ behandling og injeksjoner mislykkes, blir mange pasienter henvist til operasjon.

Det finnes mange forskjellige typer kirurgiske alternativer, som alle inkluderer Fusion. Fusjon er en operasjon som kobler ett eller flere segmenter av ryggraden sammen ved hjelp av skruer, bolter og plater. Målet er å gi stabilitet. Den vanligste er en fusjon av hodet til livmorhalsen. Dette er illustrert på bildet til høyre. Det involverer flere skruer og stenger som er plassert i hodeskallen og nakken. Prosedyren er en større operasjon med betydelig risiko som inkluderer eventuell leddgikt over og under fusjonen, feilplasserte skruer i nervene i fasettleddene og svikt i beinene i å smelte sammen (ikke-forening). Nakkens bevegelsesområde er permanent endret og i de fleste tilfeller sterkt begrenset.

Nytt regenerativt behandlingsalternativ

I 2015 ble et ikke-kirurgisk behandlingsalternativ for kranial cervikal ustabilitet utviklet ved Centeno-Schultz Clinic. Det innebærer injeksjon av en pasients egne benmargsavledede stamceller i de skadede Alar- og tverrgående leddbåndene. Prosedyren er svært krevende og utføres kun ved Centeno-Schultz Clinic i Broomfield, Colorado. Prosedyren kalles perkutan implantasjon av cervikale leddbånd (PICL) For å lære mer om denne banebrytende prosedyren, klikk på videoen nedenfor.

‍

Oppsummert

• Medisin er svært oppdelt med symptomer som passer ideelt inn i avkrysningsbokser.
• Symptomene og presentasjonen av pasienter med kraniocervikal instabilitet passer ikke inn i de tradisjonelle avkrysningsboksene og blir derfor ofte savnet.
• Alar-leddbåndet er et sammenkoblet leddbånd (høyre og venstre) som er i øvre cervikal ryggrad.
• Alar-leddbåndene fungerer som gaffatape for å holde hodet sikkert til nakken.
• Skade på Alar-ligamentet kan oppstå fra traumer, altfor aggressive kiropraktiske justeringer eller på grunn av medfødte lidelser.
• Kraniocervikal instabilitet er medisinsk tilstand karakterisert skade og ustabilitet i leddbåndene som holder hodet på nakken. De viktigste leddbåndene som er involvert er Alar-, Transverse- og Accessory leddbånd.
• Symptomene på kraniocervikal instabilitet er mange og inkluderer hodepine, smertefullt tungt hode, hjernetåke, nakkesmerter, svimmelhet og tretthet.
• Det er 7 hovedkriterier for å diagnostisere kraniocervikal ustabilitet.
• Behandlingsalternativer avhenger av alvorlighetsgraden av ustabiliteten og inkluderer når det er hensiktsmessig konservativ behandling, injeksjoner og kirurgi.
• PICL (Perkutan injeksjon av cervikale ligament) er et banebrytende regenerativt behandlingsalternativ som lar passende identifiserte pasienter unngå kirurgi.
• For å lære mer om Alar-ligamentet og kraniocervikal instabilitet, last ned Dr. Centenos nye bok ved å klikke her.

Hvis du eller en du er glad i fortsetter å lide av hodepine, svimmelhet, hjernetåke og kronisk tretthet som ikke har respondert på konservativ terapi, vennligst planlegg en telemedisinsk konsultasjon. En styresertifisert, stipendutdannet lege vil gjennomgå din historie, bildediagnostikk og diskutere passende behandlingsalternativer.

‍