Hvorfor er det slik at skadde og invalidiserte pasienter føler seg som verkebyller i det systemet som skulle hjulpet dem?

24. apr. 2015 | Blogginnlegg

Vi opplever nemlig at pasienter ikke får hjelp, blir trakassert, ikke får rettighetene sine i det norske systemet. Systematisk.

Det blir jo litt som at pasienten sier til legen:Beklager at jeg er alvorlig skadet. Ja, jeg vet at det er min feil at du ikke har kompetanse til å diagnostisere meg, og selvsagt skal jeg godta den gale diagnosen jeg har fått.

Og til NAV: Ja, jeg beklager at jeg måtte komme til dere. Selvsagt kunne jeg jobbet, jeg bare spiller invalidisert og alvorlig syk. Jeg har nemlig så veldig lyst å leve på minstepensjon slik at jeg kan være fattig, falle utenfor samfunnet og leve uten verdighet. Og jeg er lat.

Når disse verkebyllene etterhvert har begynt å forstå at det finnes måter å få rett diagnose, foreksempel i utlandet, blir blir de møtt med mer aggresjon, mer trakassering og latterliggjøring:

Nei! Nei! Den korrekte diagnosen er ikke alvorlig nakkeskade. Du er lat og er ikke syk. Ikke prøv deg! Objektive bilder som påviser skade godtas ikke i Norge. Uhørt! Sier legen, NAV og Helsedirektoratet. Forsikringselskapene er enig i dette, naturligvis.

Verkebyllene truer nå den lille boblen Norge er i. Verkebyllene er begynt å bli farlig. Verkebyllene har begynt å tenke selv.

Budskapet bør være klart. Det er ikke pasientene som er verkebyllene på legekontoret og i byråkratiet.

Det som er sikkert er at sannheten kommer frem. Det gjør den alltid.

‍