Skepsis til legers birolle som medisinske eksperter i erstatningssaker
Nyheter | - Skeptisk til legenes birolle
- Skeptisk til legenes birolle
Åpne deleknapper for artikkelen
02.04.08 21:06
Artikkelen er over 17 år gammel
Bjørn Johannessen
Avdelingssjef og professor Eirik Helseth ved nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet mener legene som selger medisinske spesialisterklæringer opptrer i en uryddig bransje.
- Jeg er skeptisk til hele systemet med at noen kan bestille en erklæring fra en medisinsk sakkyndige som blir brukt i en erstatningssak, sier Helseth.
Helseth understreker at han uttaler seg på et generelt grunnlag.
- Jeg mener dette er uryddig. Det er uheldig når spesialisterklæring og en medisinsk sakkyndig blir brukt som part i en sak, sier Helseth.
SKEPTISK
- Jeg er skeptisk til denne bestillerrollen. Det hele er et spill. Når et forsikringsselskap kan kjøpe en mening, blir legene en et skyggerettsapparat, mener Helseth.
- Jeg stiller meg tvilende til hele denne praksisen. Forsikringsselskapene vet at det er leger som har klare meninger om nakkeslengskade, akkurat som advokater for pasienter vet hvilke leger de kan bruke til sin fordel.
Han sier legen skal være pasientens venn.
- Når de kler på seg den faglige autoriteten og tyngden som en overlege har og selger en spesialisterklæring til en part i erstatningssak, står legene i fare for å miste sin troverdighet utad, mener Helseth.
- Det er heldigvis ikke mange leger ved norske sykehus som opptrer på denne måten. Men det er noen få og de går igjen fra sak til sak.
STÅR PÅ LISTE
Helseth tror forsikringsselskapene har egne lister over leger de kan hente inn når det blir snakk erstatningssaker eller saken havner i retten.
Han mener det er forskjell når en lege skriver en spesialistuttalelse for trygdekontoret enn når den skrives for et privat forsikringsselskapet.
Han viser til at trygdekontoret har klare regler å gå etter, og trygdekontoret opererer ikke med skyhøye honorarer.
MYE PENGER
Helseth peker på at det er mye penger inne i bildet både for den skadelidende og advokaten og for forsikringsselskapet og deres medisinske sakkyndige. Han viser til at en lege tjene 30 000 kroner på å skrive en spesialisterklæring.
- Den kan skrives i løpet av en ettermiddag. Det er ingen leger her ved denne avdelingen som kan tjene så mye på en ettermiddag, sier han.
- En erstatningssak kan komme i beløp på over ti millioner. Da er 30 000 kroner småpenger å betale for et forsikringsselskap, framholder Helseth.
PRIVAT PRAKSIS
Flere av legene som opptrer som medisinsk sakkyndige har egen privat praksis ved siden av full jobb ed sykehuset. Helseth synes også det er rart at noen leger kan tjene opptil to og tre ganger så mye på en bijobb ved siden av full jobb ved et sykehus.
Han tar for gitt at legene skriver spesialisterklæringene på sin fritid.
- Hvis de gjør det i arbeidstida får de dobbelt betalt både av sykehuset og oppdragsgiveren. Det er kriminelt og kan være oppsigelsesgrunn, påpeker han.
HAR IKKE FÅTT BETALING
- Men det er ingen som har betalt penger inn til vår avdeling for spesialisterklæringer. Jeg går derfor ut fra at legene gjør dette på sin fritid.
Helseth sier legene diskuterer denne praksis mye, og sykehuset prøver å lage en overordnet plan for dette. Selv ville han aldri begitt seg inn på å skrive spesialisterklæringer for et forsikringsselskap.
- Det har jeg rett og slett ikke tid til. Dessuten ville det ikke ta seg bra ut hvis jeg som leder for nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet skulle bruke min tittel og stilling på denne måten, sier han.
.svg)