Behandlingsmuligheter ved kraniocervikal instabilitet (CCI)
Målet med behandling av CCI er å skape mer stabilitet i nakken. Først prøver man konservative metoder som justeringer, trening og injeksjonsbehandling. Operasjon vurderes kun dersom ingenting annet hjelper.
Behandling ved kraniocervikal instabilitet (CCI)
Målet med behandling av CCI er å gjøre nakken mer stabil. Det anbefales å starte med skånsomme, ikke-invasive tiltak – såkalt konservativ behandling. Kirurgi bør være siste utvei, og kun vurderes når alt annet er forsøkt.
Konservativ behandling
Dette er behandling uten operasjon, og kan tilpasses den enkelte pasient. Målet er å bedre kroppsholdning, korrigere feil i nakken og styrke musklene rundt.
Her er noen vanlige metoder:
1. Atlas-ortogonal (AO)
En spesialisert form for kiropraktikk der man justerer øverste nakkevirvel (C1) med et presist, lite trykk. Røntgenbilder brukes for å finne feilstillinger og måle nøyaktig hva som må korrigeres.
2. NUCCA-behandling
Også en skånsom kiropraktisk metode som fokuserer på å rette opp de øverste nakkeleddene. Bruker røntgen og matematisk analyse for å finne riktig justering.
3. Kiropraktisk biofysikk (CBP)
Retter seg mot pasienter som har "omvendt kurve" i nakken, noe som ofte sees ved instabilitet. Målet er å bedre holdning, redusere smerte og gjenopprette riktig kurve i nakken.
4. Fysioterapi
Trening kan styrke de små musklene i nakken og gi mer stabilitet. Muldowney-protokollen er spesielt utviklet for personer med Ehlers-Danlos syndrom (EDS), men kan også hjelpe andre med CCI. Det er viktig å vente med trening hvis leddbåndene fortsatt er for svake.
5. SOT-teknikk (Sacro Occipital Technique)
En manuell behandlingsform som ser på balansen mellom korsbeinet (sacrum) og bakhodet (occiput). Målet er å gjenopprette balansen i hele kroppen og redusere feilbelastning.
6. Bruk av nakkekrage
Noen har god hjelp av å bruke en myk nakkekrage 2–3 ganger daglig i 20–30 minutter. Dette gir støtte og kan redusere symptomer, særlig ved aktivitet.
Regenerativ behandling
Dette er behandling som stimulerer kroppen til å reparere seg selv – ofte gjennom injeksjoner:
Proloterapi
Proloterapi En løsning med sukkerstoff (dekstrose) sprøytes inn i leddbånd. Dette setter i gang en betennelsesprosess som gjør at kroppen styrker området.Ditt eget blod sentrifugeres for å hente ut blodplater, som så sprøytes inn i leddbånd og muskler. Disse blodplatene frigjør vekstfaktorer som stimulerer tilheling.
Blodplaterikt plasma (PRP)
PRP er injeksjon av konsentrerte blodplater (5-6 ganger konsentrasjonen i blodet) frigjør vekstfaktorer for å stimulere restitusjon ved ikke-helbredende bløtvevsskader. Det injiseres i bakre kapselbånd og omkringliggende muskler. Målet er å helbrede bakre leddbånd og dermed skape mer stabilitet. Noen uker etter inngrepet anbefales det å begynne å gjøre lette øvelser. Hvis PRP ikke hjelper, kan stamceller fra din egen benmarg brukes. Disse injiseres i bakre eller fremre leddbånd, avhengig av hvor problemet ligger. Denne behandlingen er fortsatt under utprøving, men mange har hatt god effekt og sluppet kirurgi.
Stamcellebehandling
Hvis PRP ikke hjelper, kan stamceller fra din egen benmarg brukes. Disse injiseres i bakre eller fremre leddbånd, avhengig av hvor problemet ligger. Denne behandlingen er fortsatt under utprøving, men mange har hatt god effekt og sluppet kirurgi.
Se denne videoen fra dr. Centeno fra Centeno-Schultz-klinikken og lær mer om regenerative stamcelleprosedyrer for kraniocervikal ustabilitet.
Kirurgisk behandling
Occipitocervikal fusjon
Dersom tilstanden er alvorlig og trykker mot hjernestammen, kan operasjon være nødvendig. Her festes bakhodet og øverste nakkevirvler (C1 og C2) sammen for å hindre bevegelse. I noen tilfeller må man også inkludere flere virvler nedover (lang fusjon).Dette er et stort inngrep med redusert bevegelighet i nakken som bivirkning – men mange opplever betydelig symptomlindring. Operasjonen må utføres av en svært erfaren nevrokirurg.
.svg)